Visualiser!
Visuelle inntrykk former hvordan vi tenker. Det bør også norsktimene gjenspeile. Vi lærer faktisk seks ganger mer effektivt med visuell støtte enn vi lærer med ren tekst.
Det er vanlig med visuell støtte for å lære nye ord, men visualisering kan også brukes til å lære grammatikk. Forskjellige grammatiske kategorier som kjønn og bestemthet, og også setningsledd, kan få egne fargekoder. I så fall er det viktig å være konsekvent.
En mer tradisjonell visualisering er ulike typer diagrammer som forklarer abstrakte prinsipper. Når vi skal forklare uttrykk som innebærer sannsynlighet (hvor frekvent eller sikkert noe er), kan vi for eksempel bruke sektordiagrammer.
I stedet for å lage systemer selv kan lærere gjerne oppfordre innlærere til å være kreative og bruke egne assosiasjoner som støtte i læringsprosessen. Det er elevene som skal huske, ikke læreren. Indre visuelle symboler kan være til hjelp. Folk vil f.eks. ha ulike ideer om hva som best representerer forskjellige kjønn. Her er det viktig at eleven bruker bilder hen selv har et forhold til: Kanskje knytter eleven svake verb til et kjent indre bilde av en glad brun hund som hopper etter et bein? Eller en dresskledd komponist som sitter på en stein med notearket sitt? Lærere bør gi elevene strategier de kan bruke og tilpasse etter egne behov.
Dette er en kjent husketeknikk som bygger på at hukommelsen vår er assosiativ, det vil si at vi husker bedre ved å knytte ny informasjon til det som allerede er lagret i langtidsminnet. Dette kan du lese mer om i Kaja Nordengens Hjernen er stjernen og i denne artikkelen om Loci-metoden, en klassisk form for husketeknikk.
Et bilde sier som kjent mer enn tusen ord. En form for bilder eller piktogrammer som de fleste i dag har et forhold til i moderne elektronisk kommunikasjon, er ulike typer emojis og smilefjes. Disse brukes gjerne som symboler for både positive og negative følelser, tilstander og til og med handlinger. Noen ganger er de bærebjelken i det som formidles, for eksempel når de står alene som en selvstendig ytring, for eksempel et surt fjes som svar på hvordan det går, eller en dansende dame som uttrykk for å hygge seg eller en sjonglerende mann som uttrykk for at det er mye å holde styr på. Andre ganger dublerer eller utdyper symbolene noe som også sies verbalt, for eksempel “jeg elsker det!” sammen med et hjerte, eller “jeg er på stranda” sammen med en sol.
En måte å bruke emojis på er å la elevene skrive om fra helt eller delvis visuell representasjon til fullstendige velformede setninger. Dette er også knyttet til stilbevissthet og sjanger.