Oratastic

Betydningen skal bære

OratasticMultisensorisk grammatikkundervisning▸  Betydningen skal bære

Betydningen skal bære

Språket har en tosidig natur. Uansett språkbrukssituasjon uttrykkes innhold (betydning) alltid samtidig gjennom form (uttrykk), og vi kan derfor nærme oss språket på to måter. Med utgangspunkt i formene kan vi spørre: Hvilken betydning uttrykker dette? Med utgangspunkt i innholdet kan vi derimot spørre: Hvilke språklige former kan uttrykke denne betydningen? Språket utstyrer oss med flere forskjellige verktøy som kan uttrykke liknende innhold (synonymi), men samtidig kan mange av redskapene tjene ulike formål (polysemi).

Tenk deg en vanlig samtale på en litt overfylt trikk i byen der du prøver å komme deg litt lenger inn og bruker språket for (a) få oppmerksomhet og (b) formidle at du må forbi. Vi bruker ofte spørresetninger og modalverb i presens og preteritum for å uttrykke høflighet, gjerne sammen med et tydelig kroppsspråk. Er vi litt irriterte, kan vi fort ty til imperativ.

  • Hei! Hallo? Beklager? Unnskyld! Kan jeg gå forbi? Jeg må forbi, beklager! Kan vi bytte plass? Kunne du gått lenger frem i trikken? Skal du av på neste stopp? Flytt deg, vær så snill. Flytt osv.

Når vi kommuniserer, prøver vi ofte å formidle samme budskap på flere måter. I klasserommet vil vi ofte utdype, variere, forklare og strekke på språket ut fra situasjonen og det konkrete budskapet. Dette kan være for å fange oppmerksomheten, nyansere eller klargjøre det vi ønsker å si  – akkurat som på trikken.

En tradisjonell grammatikkframstilling tar gjerne utgangspunkt i form, f.eks. i tabeller med bøyningsformer. Det har ofte mye for seg, men slike framstillinger er bare én mulig tilnærming og gir et fragmentert bilde av hvordan språket fungerer. Norsk grammatikk blir ofte presentert med innenfraperspektiv, altså norsk på norskens premisser (riktignok ofte med kategorier skapt for latin…). Å lære norsk som andre- eller fremmedspråk er  å komme inn i språket utenfra. Da trenger vi ofte å gå fra betydning til form.

Nye digitale verktøy som OpenAIs ChatGPT lar oss lete etter synonyme konstruksjoner som brukes i en konkret situasjon. Vi spør chatten: “Hvordan sier jeg på flere forskjellige måter at jeg må forbi en person på en overfylt trikk?”.  Svaret vi får inneholder flere synonyme uttrykk.

Her finner vi modale verb: kan jeg gå forbi, jeg må gjennom; partikkelverb få lov til, be om; betingelsessetninger med hvis og høflighetsord beklager og unnskyld. Vi beveger oss altså fra situasjonen til forskjellige uttrykksmåter for så å systematisere de relevante grammatiske fenomenene og sette ord på grammatikken.

SITUASJON ➔ GRAMMATISKE UTTRYKKSMÅTER ➔ GRAMMATISK SYNONYMI

I et tradisjonelt klasserom beveger vi oss ofte fra grammatikken til de konkrete situasjonene grammatikken kan brukes i. 

GRAMMATISKE REGLER ➔ SITUASJON

Om man ikke erstatter tradisjonell grammatikk, så bør i alle fall hovedfokuset være betydning og språkfunksjoner. Hvilke ord, morfologiske former, syntaks, intonasjon, uttrykk, kollokasjoner bruker jeg for å uttrykke dette bestemte budskapet i denne situasjonen jeg står i for å oppnå den effekten jeg ønsker? På samme måte som vi forklarer nytt vokabular ved hjelp av synonymer, kan vi nå forklare grammatiske regler ved hjelp av synonyme grammatiske konstruksjoner.

GRAMMATISKE REGLER ➔ SYNONYME GRAMMATISKE KONSTRUKSJONER ➔ SITUASJON

I boka “Sånn kan du si det” (1991:71) som bygger på terskelnivåbeskrivelsen for norsk, tar forfatteren Bjørg Svanes utgangspunkt i nettopp betydningen. Her gis det flere gode forslag på flere synonyme konstruksjoner elevene bør mestre. Under ser vi et eksempel på måtene vi uttrykker forandring og gjentakelse på:

Bla i boken “Sånn kan du si det” eller prøv ChatGPT (se noen eksempler her) på egen hånd for å finne konkrete eksempler på grammatiske konstruksjoner som kan brukes for å uttrykke den ønskede betydningen, uten å glemme nyanser og stilnivå.

Ressurser:

Sånn kan du si det (1994) av Bjørg Svanes er en bok for innlærere basert på Et terskelnivå for norsk (1987) av samme forfatter: en samling av ord, uttrykk og grammatiske konstruksjoner for konkrete språkfunksjoner. Selv om språket er dels foreldet, kan bøkene gi gode ideer.

Innhold