Noen ganger bruker to språk samme penselstørrelse (form) og samme farge (innhold). For eksempel er de grammatiske formene som uttrykker bestemthet veldig like i norsk og svensk, så svenske innlærere tar konseptet bestemthet i norsk på strak arm.

Andre ganger uttrykkes samme farge med forskjellige pensler i språkene vi ser på.  For eksempel ser den engelske bestemthetsmarkeringen med a/an og the annerledes ut enn på norsk, men fortsatt uttrykkes fargen på en gjennomgående måte..

Det kan også hende at samme betydning uttrykkes mer eller mindre likt avhengig av kontekst. For eksempel har estisk ingen grammatisk bestemthet, men den generelle ideen kan noen ganger uttrykkes med estiske kvantorer og pronomener som tilsvarer norsk ‘en’ og ‘den’.

Til slutt hender det ofte at formene ligner, men betydningen (fargenyansene) varierer med kontekst. Mange europeiske språk har ei verbtid som tilsvarer norsk preteritum, men ingen bruker den på samme måte som norsk i alle kontekster. På hvor mange språk går an å peke på et maleri på veggen og utbryte i preteritum: Det var nydelig! eller kanskje si Det var en fin kjole du hadde når du ser din kollega i gangen med et plagg du ikke har sett før?

Men hvilke språk sammenligner vi? Det finnes mange muligheter avhengig av hvilke språk elevene dine kan. Her er noen muligheter du kan prøve ut i klasserommet:

• Elevenes morsmål. “Hvordan vil du si det på ditt morsmål?” er et spørsmål som kan gjøre underverker når du jobber med ny grammatikk. Har du mange ulike morsmål i klassen, og/eller språk du ikke kan selv? Elevene vil helt sikkert gjerne fortelle deg og andre om sine morsmål. Flerspråklighet er ofte en underutnyttet ressurs i klasserommet.
• Andre (fremmed)språk elevene kan. Voksne innlærere kan ofte flere språk enn morsmålet. Kanskje har den estiske studenten allerede lært tysk, og har dermed en oppfatning av hva både grammatisk kjønn og bestemthet er? Da er det mye lettere å jobbe med denne grammatikken i norsk.
• Eksisterende norskkunnskaper. Ny grammatikk bygger ofte med fordel videre på tidligere norskkunnskaper. Sammenlikninger belyser forskjeller i form og brukskontekst. For eksempel: Hva er forskjellen mellom Jeg bodde i Trondheim i et halvt år og Jeg har bodd i Trondheim i et halvt år?

Når vi sammeligner, aktiviseres forkunnskaper og vi får utnytte elevenes individuelle bakgrunn som en viktig ressurs. Alle språk elevene kan, alle erfaringer de har hatt med språklæring kan og bør brukes videre til å lære norsk.

Så – hvordan sier man det på ditt morsmål?