Oratastic

Konstruksjoner og tekstarbeid​

OratasticMultisensorisk grammatikkundervisning▸  Konstruksjoner og tekstarbeid

Konstruksjoner og tekstarbeid

Her følger tre tekster for nybegynnere hvor ulike deler er framhevet. Her er det en kontrastiv presentasjon av konstruksjonene med ekvivalenter på latvisk, f.eks. for eksempel hvordan konstruksjonen ved + å + verb på norsk tilsvarer en av presenspartisippene på latvisk. I tillegg til å skape kontrastiv bevissthet hos innlæreren, er det et hovedmål å framheve konstruksjonene mellom ordforrådet og grammatikken i snever forstand. Det framheves også enkelte kjerneverb som opptrer i tekstene.

Nye ord og uttrykk:

oppfinnelseinvention|izgudrojums
forenklesimplify|vienkāršot
tynn – thin|plāns; tievs

Aktuelt kjerneverb:
å skjære – to cut|griezt
skjærer – griežu, griež
skar – grieza
skåret – griezis, griezts 

Kan du skjære opp pølsene?Vai tu vari sagriezt desas? 

Jeg gråter når jeg skjærer løk.Es raudu, kad es griežu sīpolus.

Norsk–latvisk falsk venn:

skive – šķēle   MEN   šķīvis – tallerken

Kollokasjoner

siden det er – as it is|tā kā ir
ikke komme utenom X – cannot avoid/get around|neiztikt bez X

Delvis fylte konstruksjoner

adj+ere  enn + X

søtere ennsweeter thansaldāks nekā

salt – Atlanterhavet er saltere enn  Rīgabukta. 

dyrHytta ble dyrere enn planlagt. 

penVæret var penere på 17. mai enn i dag. 

lett – Det er lettere å skjære.

ved å + INF
ved å bruke – by using – izmantojot

ved å betale med kort – samaksājot ar karti

ved å bestille på internett – pasūtot internetā

ved å åpne en konto – atverot kontu

Ord til forklaring

plutselig – pēkšņi
omtrent, cirka – aptuveni 
nemlig – proti
å tilsvare – atbilst
å havne – nokļūt (havnet – nokļuvis)
rett, matrett – ēdiens
nasjonalrett – nacionālais ēdiens
Nyttige konstruksjoner

en|et av de mest + perfektum partisipp 
viens no visvairāk …. ajiem/ajām …

en av de mest spiste rettene
en av de mest berømte sangere

legge – likt (guļus)

å legge [²lɛgʲːə] – likt
legger [¹lɛgʲːɘɾ] – lieku, liek
la [¹lɑː] – liku, lika
lagt [¹lɑkʲːtʰ] – licis; likts
Jeg legger tallerkenen på bordet nå. 
Gutten la matpakka si i sekken.
Servitøren har lagt duk på bordet.
Legg bort avisa, og snakk med meg!

legge seg – aiziet gulēt

Jeg legger meg klokka elleve.
Jeg må legge meg tidlig
Han la seg sent i går, derfor er han trøtt. 
Barna har lagt seg.

legge (noe) til  piebilst (kaut ko) Er det noe du vil legge til det jeg sa? Vai ir kaut kas, ko tu gribētu piebilst pie teiktā? 

legge ut (for noen) samaksāt (kāda vietā), aizlikt naudu Din organisasjon legger ut for reisen og vil få utgiftene refundert i etterkant. (aktivungdom.eu) Tava organizācija samaksā par ceļu, un saņems atpakaļ izdevumus vēlāk.

koselig – omulīgi
Kos deg masse! lai Tev jauki! izbaudi!
sol – saule | måne – mēness
kunst – māksla
stranda – pludmalē (burtiski «uz pludmales»)
opplevelse – piedzīvojums, pieredze

Hva gjelder det? – Par ko ir runa? / Uz ko tas attiecas? 

Det gjelder forsikring – Runa ir par apdrošināšanu. 

Når det gjelder – attiecībā uz

Jeg er ikke den beste når det gjelder matte (matematikk). 

det er bare å

Hvis det er noe du er interessert i er det bare å spørre! – droši jautā
Hvis du får problemer, er det bare å ringe!   … droši zvani

ved å ligge – guļot

ved å skrive rakstot
ved å bestille pasūtot

en kopp kaffe – en kaffekopp

en kopp kaffe – krūzīte kafijas | kaffekopp – kafijas krūzīte
en kopp te –  tasīte tējas | tekopp  tējas tasīte
en flaske vinpudele vīna | vinflaskevīna pudele
en kasse eplerkaste ābolu | eplekasseābolu kaste

Unnskyld, kan jeg få et glass vin? Hvor er vinglasset mitt?

Vil du ha en kopp te? Hvor er tekoppen min?

flink - prasmīgs

Han er en flink snekker.
Er du flink på skolen? – Vai labi mācies skolā?
Så flink du var! – Tas tev labi izdevās!
å være flink i noe – prast kaut ko labi | Du er så flink i norsk!

de flinkeste – prasmīgākie

de lengste – garākie
de varmeste – siltākie karstākie
de høyeste – augstākie

²høre (²hører – ²hørte – hørt) – dzirdēt

Har du hørt noen si det til deg? – Vai kāds Tev šo ir pateicis? 

høre med til – piederēt pie (kaut kā) 

Røyking av vannpipe er en sosial aktivitet, og hører med til hverdagen. (allekvinner.no) – Ūdenspīpes lietošana ir sociāla aktivitāte, un tā pieder pie ikdienas.

høre fra (noen) – saņemt ziņu no (kāda) 
Vi har ikke hørt fra dem på to måneder. – Viņi nav devuši mums nekādu ziņu divus mēnešus.

høre sammensaderēt 
Skateboard og jazz hører sammen. (adressa.no) – Skeitbords un džezs der kopā.

høre tilpiederēt 
Politiets servere hører til på skraphaugen. (digi.no) – Policijas serveru īstā vieta ir atkritumu izgāztuvē.

Innhold