Målet med språklæring er ikke å snakke “læreboksnorsk”, men å snakke på en måte som er vanlig for ens alder og stedet man bor, og at språket er autentisk. Undervisningen er tradisjonelt ofte fokusert på det skriftlige språket, og i uformelle, muntlige situasjoner kan slik språkbruk skape unødvendig avstand med samtalepartnerne, selv det man sier både er grammatisk og idiomatisk korrekt.

De fleste morsmålsbrukere tilpasser språkbruken sin stilistisk avhengig av om de snakker med kompiser, bestemor eller når man er i forhandlinger om lån i banken, eller når man chatter, når man skriver en e-post til en kollega eller søknad. Innlærerne føler ikke nødvendigvis disse språklige nyansene som går kommer til uttrykk både i uttale, ordforråd, konstruksjoner og grammatikk. Selv om norsk er et språk som har mindre stilistiske forskjeller enn andre, er det likevel store nok forskjeller mellom formelt, nøytralt og uformelt språk til at det er noe som ikke kan gå upåaktet hen.

For å kunne forstå og bruke språket på en passende måte er det viktig å fokusere på reell språkbruk og hvordan den er avhengig av teksttype. Språk finnes ikke bare i bøker og aviser, men overalt rundt oss. Hva med å ta en tur til gravlunden, se på reklameskilt i byen, lese teksten på melkekartongene, beundre graffiti på dovegger og så videre. Vær innstilt på å oppdage noe nytt i språket og finne det du kjenner i nye kontekster på ukjente steder.

Internett er fullt av all slags språkbruk, være seg det du finner i serier, filmer, podkaster eller diskusjonssider. Man finner alltid noe som passer tematisk til undervisningen eller til innlærernes interesser, være seg rosedyrking, vindmølleutbygging eller formel 1.

Språkbruk handler ikke bare om å lære ord og grammatiske regler og sette dem sammen som man setter opp et telt (se: konstruksjonsgrammatikk). I vanlig språkbruk er det ikke hipp som happ hvilke ord som brukes sammen, selv om det teoretisk sett er grammatisk korrekt. Det er viktig å gjøre seg kjent med kollokasjonene i språket, altså hvilke ord som ofte opptrer sammen (frekvens). Det er for eksempel grammatisk korrekt å si “å grunnlegge familie”, men det vi vanligvis sier er “å stifte familie”. Også konteksten er viktig. Frasen “takk for alt”  er kanskje noe man helst ikke vil se på bursdagskortet sitt, selv om det både er vanlig og vennlig på andre språk.

De siste tiårene har det blitt stadig lettere å oppdage språket. Når man går på stien dypt i skogen, får man ikke det store bildet og ser ikke hva som rører seg i tretoppene. Dronen vi kan bruke for å få det store overblikket, er bruken av tekstkorpus (bruk av korpus). Den reelle språkbruken er ikke alltid nødvendigvis i samsvar med morsmålsbrukeres språkfølelse eller hvordan den er beskrevet i grammatikkbøker, ordbøker og lærebøker. Store mengder tekst og korpusverktøy kan synliggjøre det vi ikke legger merke til ellers.

Når du og elevene lærer dere å bruke korpusverktøy og åpner sinnet for det ukjente, har dere kart og kompass. Språket venter, begi dere ut og oppdag det!