Beskrivelse av kroppstegnet
Høyre eller venstre hånd: langefingeren holdes vertikalt foran munnen, som om man hysjet på noen. Munnen skal formes etter følgende vokal.
Beskrivelse av lyden
Tungespissen plasseres mot ganen omtrent på samme sted som ved [l], men artikulasjonstedet kan variere noe avhengig av lydene før og etterpå. [ʃ] er en ustemt, postalveolar frikativ.
Beskrivelse av IPA-tegnet
Tegnet [ʃ] ser litt ut som en avlang slange. I noen transkriberinger av norsk uttale brukes også tegnet for retrofleks s-lyd [ʂ], men fordelen med å bruke [ʃ] er at mange kjenner dette IPA-tegnet fra ordbøker og lærebøker i engelsk og at man dessuten ikke blander det så lett med s.
Sammenlikning
Det er viktig å legge merke til at [ʃ] ikke blir “offer” for regressiv assimilasjon som den blir i andre språk. Det vil si at hvis [ʃ] står foran en stemt lyd, påvirkes ikke sj-lyden til å bli stemt [ʒ], men påvirker ofte den følgende lyden til å bli ustemt: “bursdag” blir derfor uttalt [¹bʉʃːʈɑ] og ikke [¹bʉʒːɖɑ].
Forhold til skriftbildet
Dette er kanskje den lyden i det norske språket som har det mest intrikate forholdet til skriftbildet, i alle fall den som har flest skrivemåter:
- sjokolade
- skinke ( foran i, y og ei)
- skjære
- vers
- slips
- gele
- journalist
- show
- schæfer
- cello
- crescendo
- marsj
- nysgjerrig
- choke
- kjole (hos yngre mennesker)