Oratastic

Trykk

Rytme er viktig både for forståelsen og for å ha en målspråknær utale. Ikke bare er det viktig å fokusere på dette helt fra begynnelsen av, men det er noe som er lett. Det trene på rytmemønstrene i norsk er noe de aller fleste kan klare, og gjør at innlærerne kan tilegne seg det ganske lett og dermed få en følelse av mestring fra begynnelsen av. I uttale er rytme en veksling av trykktunge og lette stavelser.

Hva er trykk?

I norsk skilles det mellom trykktunge og trykksvake stavelser når vi snakker.  Dette skillet hjelper oss å oppfatte innholdet bedre. I  dikt kommer dette skillet ofte ekstra klart fram, hvor vekslingen mellom trykktunge og trykksvake stavelser følger en mer regelmessig rytme enn i talespråket:

  • Lille persille i hagen står; Lysegrønn kjole og krusete hår
  • 2 x x 2 x x 2 x 1; 2 x x 2 x x 2 x x 1
(1 og 2 står for trykktung, x er trykksvak stavelse)

Selv om om ikke vanlig talespråk er like rytmisk, er det en rytme der som du kan lese om litt lenger ned.

Skillet mellom trykktunge og trykksvake stavelser består av fire komponenter:

  1. Intensitet (styrke)
  2. Kvantitet (lengde)
  3. Kvalitet (uttalemåte)
  4. Tonehøyde (melodi)

Intensitet handler om lydstyrke, altså noe vi kan måle i desibel. Du kan tenke deg at du har et stereoanlegg og skrur opp volumet på de trykktunge stavelsene. Hvis du for eksempel deklamerer et dikt, vil du dessuten merke det rent fysisk at det trekker seg til i magen for å presse ekstra luft når du uttaler de trykksterke stavelsene.

Kvantitet handler om hvor lenge stavelsen varer. I norsk uttaler man de trykktunge stavelsene typisk sett lenger enn de trykksvake, noen millisekunder lenger. I trykktunge stavelser har man i vanlig taletempo enten lang vokal eller lang konsonant. I sammensatte ord kan også trykksvake vokaler uttales halvlangt (som f.eks. -hetkjærlighet).

Kvalitet handler om hvordan lydene uttales. Det er nemlig ofte litt forskjell på hvordan lydene i en trykktung og trykksvak stavelse uttales. I de trykktunge stavelsene uttales for eksempel vokalene mer tydelig, det vil si at man beveger tunga og munnen i mer ekstreme posisjoner. Også for konsonanter er det forskjell. I trykktunge stavelser er det sterkere aspirasjon enn i trykksvake stavelser.

Tonehøyde viser til hvor høy (lys) eller lav (mørk) tone stavelsen har. I norsk begynner trykktung stavelse en av to melodier og dermed skiller de trykktunge stavelsene seg tonehøydemessig fra de trykksvake stavelsene som kommer foran eller etterpå. I østlandsk begynner den trykktunge stavelsen dypt ved tonem 1, mens den begynner midt på, gjør en liten sving opp og så ned for tonem 2. De trykksvake stavelsene som følger, har toner som går med relativt faste intervaller oppover til det blir tid for neste tykktunge stavelse. Du kan lese mer om tonemer her.

Lange og korte konsonanter og vokaler