Oratastic

Morsmålets rolle – estisk

ESTISK OG NORSK UTTALE - EN SAMMENLIKNING​

Igaunijas karogs

Fem typiske trekk for estisknorsk:

  • intonasjonen pleier å være noe flat med høytone for trykktunge stavelser
  • stemte klusiler blir avstemte (g, b, d -> k, p, t uten aspirasjon)
  • konsonanter og vokaler kan uttales for langt eller kort
  • palatalisering av lyder i bestemte posisjoner
  • retroflekser kan mangle

Lyder

Vokaler og diftonger

Unntatt [y] / [ʏ] finnes det ekvivalenter til alle de norske vokalene også i estisk, men lydkvaliteten er noe annerledes:

  • [ɑ], [o], [u] uttales noe lengre bak i norsk enn i estisk
  • [e], [ø], [i], [æ] uttales noe lengre fram i norsk enn i estisk
  • [y] / [ʏ] finnes ikke på estisk, og innlærere kan blande disse lydene sammen med [i] / [ɪ] eller [ʉ].

Estisk har mange diftonger, men verken [æ͜ʉ] eller [œ͜ʏ] forekommer i estisk.

Det er verdt å gjøre innlærere oppmerksomme på [ə] og [ɘ], siden de kan ha en tendens til å uttale dem som vanlig kort e.

Konsonanter

De fleste østnorske konsonantlydene finnes også på estisk, skjønt med noe annen kvalitet.

De viktigste unntakene er [ɡ], [b], [d], som estere pleier å uttale ustemt som uaspirerte [k], [p] og [t], samt [ç], [ŋ] og [ɾ], som ikke finnes i estisk. Den vanligste r-lyden i estisk er [r] (“rulle-r”), så det er verdt å legge ekstra merke til uttalen av [ɾ].

En annen ting å legge merke til er at lydkombinasjoner ofte uttales ulikt på norsk og på estisk. For eksempel har estere en tendens til å palatalisere /n/ foran /t/ i ord som sant, sunt, grønt, advent.

Skrift og uttale

Estisk er noe mer ortofont enn norsk, og estiske innlærere kan ha en tendens til å “uttale alle bokstaver”. Dette må man være obs på med tanke på retroflekser og stumme konsonanter, f. eks [d] på slutten av ord, [ɡ] i adjektiv som slutter på -lig, [g] og [h] i kombinasjonene gj og hj, [h] i kombinasjonen hv.

Lange vokaler merkes i skrift med dobbelt vokal, mens korte vokaler skrives alltid med én bokstav. Derfor er det viktig å framheve at i norsk kan også én vokal uttales langt: tak vs takk, lit vs litt.

Noen viktige falske lyd-venner:

  • Bokstaven <u> uttales alltid med o-lyd på estisk.
  • Bokstaven <o> uttales alltid med å-lyd på estisk.

b, d og g brukes i skrift, men uttales ustemt (en “svakere” variasjon av [p], [t], [k]). Det er viktig å rette innlæreres oppmerksomhet mot at disse lydene er stemte i norsk.

Lange (og overlange) vokaler representeres med doble bokstaver i skrift: kass [kɑs:] ‘katt’ vs kaas [kɑ:s] ‘lokk’.

Aspirasjon

Det finnes ingen aspirasjon i estisk.

Retroflekser

Estisk har ikke retroflekser, og innlærere kan ha en tendens til å uttale konsonantkombinasjoner i stedet for retroflekser, f. eks [norsk] i stedet for [¹nɔʃːkʲʰ], [ba:rn] i stedet for [¹bɑːɳ], [bʉrde] i stedet for [²bʉɖːə].

Palatalisering

De estiske konsonantene [t], [n], [s] og [l] kan palataliseres, og de kan skape minimale par. Palataliseringen vises ikke i skrift. Det finnes også ord som likner på norske ord med ikke-palataliserte lyder:

  • salm [sɑʎm] ‘vers’ – salme [²sɑɫːmə]
  • sant [sɑɲtʲ] ‘elendig’ – sant [¹sɑnːt]

Kvantitet

Det finnes 3 lydlengder for både konsonanter og vokaler: kort, lang, og overlang. Vær obs på at lengdene ikke faller sammen med de norske lydlengdene.


Trykk

Trykket ligger normalt på første stavelse i estisk.

Intensiteten er noe mindre utpreget sammenliknet med norsk.

Tone: I estisk har trykktunge stavelser typisk sett en høyere tone.

Kvantetet: Lyder kan ha 3 varierende kvantitet, derfor kan trykktunge stavelser være lengre eller kortere enn i norsk.

Kvalitet: I estisk er det ingen utpreget kvalitetsforskjell på trykktunge og trykklette stavelser (det gjør at estere bl.a. uttaler -er endelsen som tydelig – er, med vanlig e).

Rytme/isokroni

Isokronien i estisk har både trekk av trykkbasert rytme (fotisokroni) og stavelsesbasert rytme (stavelsesisokroni).

Tonem

De fleste estiske dialektene har ikke tonem. De som snakker võru-dialekt (sørestisk), har et element i dialekten sin liknende støt i dansk (glottal stopp), og har minimale par med et skille som tilsvarer tonem.

Setningsintonasjon

Typisk setningsintonasjon er fallende eller flat. Dette gjelder både fortellende og spørresetninger, men tonen i spørresetninger kan være generelt noe høyere. Stigende intonasjon brukes for å uttrykke overraskelse eller andre emosjoner.

Fonotaks

Det er færre konsonantkombinasjoner som kan brukes i begynnelsen av et ord, f. eks begynner estiske ord ikke på str eller spr. Stavelsesbærende konsonanter forekommer sjelden.

Ressurser

  • Eesti keele hääldus (på estisk)
  • “En kul pil?” “Nei – en gul bil!” En fonologisk studie i esteres uttaleproblemer i norsk av Kadri Kirštein (på norsk)

Kilder