Om metoden
Hvorfor heter metoden multisensorisk uttaleundervisning? Denne uttalemetoden bygger på et helhetlig læringssyn og en antakelse om at vi bruker flere sanser når vi lærer og at størst mulig aktivering av disse stimulerer læring uavhengig av innlærerens dominerende læringsstil, og den framhever kroppens betydning for læring. Opplegget er ment primært for lærere som underviser i østlandsk uttale. Metoden kan imidlertid tilpasses andre dialekter og andre språk.
Hva er målet med denne metoden?
Denne metoden er ment som et redskap for læreren i uttaleundervisningen og til å fremme bruk av flere sanser, dermed også fremme læring.
Denne metoden passer uttaleundervisning når målet er en morsmålsnær uttale og har derfor mye fokus på presis uttale (fonetikk). Det er imidlertid ikke om å gjøre å få den perfekt, men det er viktig å oppnå et nivå der man unngår stigmatisering og at det er vanskelig å bli forstått.
Målet er å:
- Øke bevisstheten om innlærernes egen uttale i norsk og å sammenlikne norsk uttale med uttalen i morsmålet og andre språk
- Utvikle innlærernes ortoepiske ferdigheter i norsk (få en mer målspråksnær uttale på norsk)
- Ha det gøy med norsk uttale og sammen med de andre som deltar i læringsprosessen.
- Også det å oppdage de estetiske sidene ved uttale er viktig (tenk bare på hvordan du kan nyte et dikt på et språk du ikke forstår bare takket være lydene, stemmebruken, rytmen og intonasjonen).
Hvem er målgruppa?
Målgruppa er ganske generell, og kan brukes av hvem som helst som lærer norsk med østnorsk uttale og som ønsker en målspråksnær uttale – både barn, ungdom og voksne. Metoden i sin nåværende form har lite fokus på stavelsesstruktur (fontoaks). Innlærere som ikke har morsmål med komplisert stavelsesstruktur og i tillegg ikke har gode uttaleferdigheter i et annet fremmedspråk med komplisert stavelsesstruktur fra tidligere av, bør få ekstra hjelp til dette.
Hvordan forholder multisensorisk metode seg til eksisterende ressurser?
Det er lite tradisjon for å fokusere på uttale i undervisningen av norsk som fremmedspråk og andrespråk både når det gjelder forskning på området og når det gjelder praktisk materiell. Lærebøkene har i stor grad fokus på enkeltlydene og mindre fokus på det suprasegmentale. Gode ressurser er bl.a. utarbeidet av Olaf Husby og Marit Helene Kløve.
Denne metoden for å undervise i østnorsk uttale er novatorisk i og med at lærer og elever bruker kroppen i undervisningen. Den introduserer også et eget kroppsalfabet for språklydene som ikke har blitt gjort før for norsk.
Hva er multisensorisk læring og undervisning?
Denne metoden for uttaleundervisning er multisensorisk. Det innebærer at sansene blir stimulert på flest mulig måter, både for å aktivere flere deler av hjernen og for å fremme læring hos alle uavhengig av læringsprofil. Det bidrar også til variasjon og kan fremme engasjement i læringa. Det på sin side bidrar til økt konsentrasjon og bedre resultater. I språkundervisning kan sansene stimuleres på ulike måter: Muntlig verbalt, skriftlig verbalt, kroppen (lærer, innlærer), bruk av rommet, farge, rytme, musikk, analyse, interaksjon, følelser, lukt. Læreren bør prøve å bruke flest mulig av disse.
I forhold til språklæring har man hovedsakelig hatt en multisensorisk tilnærming i undervisning av barn og ved læringsutfordringer som dysleksi eller alfabetisering. Det som er nytt med Multisensorisk uttaleundervisning er at den har spesielt fokus på uttale og at den er rettet mot ungdom, studenter og voksne som ikke har spesielle læringsutfordinger. Når det gjelder kroppsalfabet for lyder, har noe liknende blitt gjort for fransk, men da kun med enkeltlyder og mer for å underlette tilegnelsen av fransk ortografi.
Beskrivelse av metoden
Husby og Kløve (Norsk andrespråksfonologi) skriver om ulike oppgavetyper innen uttaleundervisningen og har her en inndeling av aktiviteter etter type: mekanisk, kontekstualisert, meningsfull, realistisk, reell. Dette bygger på et læringssyn knyttet til kommunikativ språkundervisning. Det er veldig viktig, men når det gjelder uttaleundervisning vil den ha mye større grad av elementer som trekker inn sansene og kroppen, da det handler om muskelbevegelser (vi bruker over 100 muskler når vi snakker).
Uttaleundervisningen kan med hell inkludere oppgaver som kan plasseres på den mest kommunikative delen av skalaen, hvor innlærerne må diskutere seg imellom (eksempler på det gis under forslagene til klasseromsaktiviteter), men det er mer knyttet til metaaspektet ved uttalen. Uttaleundervisningen bør inneholde kommunikative elementer, men det kan også være elementer av drill, lek og aktiviteter som innebærer sansestimulering.
Komponentene i metoden
Kroppslig fonetisk alfabet
Det er sikkert mange lærere som bruker kroppen mer eller mindre bevisst også i uttaleundervisningen, men her er det satt i system, med helt klare kroppslige tegn som også innlærerne kan bli introdusert for. Dette er en fonografisk oppslagsverk der kroppen brukes som et slags fonetisk tegn. Ulike hånd- eller armbevegelser symboliserer konkrete lyder, rytme, tonem og intonasjon. Innlærerne bør oppfordres til å bruke det, ape etter læreren og bruke det selvstendig, for selv å huske bedre.
Disse tegnene brukes samtidig med munnbevegelsene for den aktuelle lyden. Ved retting kan også tegnet antydes for innlærerne som vil kjenne det igjen. I korøvelser kan tegnet antydes noen øyeblikk før lyden skal uttales for å minne innlærerne på å konsentrere seg om lyden.
Grunnlaget for å gjøre dette er å aktivere flere steder i hjernen ved at man ser eller også bruker kroppsdeler. I hjernen har vi speilnevroner som f.eks. aktiverer den delen av hjernen som har med beinet å gjøre når man ser noen andre sparke. Det bidrar til å huske bedre, noe også undersøkelser om språklæring har vist.
Til lydene er det egne tegn som fungerer på ulike typer assosiasjoner for innlæreren, det kan være til artikulasjonsmåte, assosiasjon til noe annet som lager lyden, assosiasjon til en bokstav eller IPA-tegn eller noe annet.
Bruk av lyd
Det er vanskelig å tenke seg et praktisk kurs i uttale uten bruk av lyd. For kontakttimer vil det være lærerens egen stemme eller dersom læreren ikke har målspråket som morsmål evt. opptak. For videoopplegg vil også lyden inngå. I videoen vil det kanskje være bruk av jingler eller lydeffekter ved begynnelsen og slutten av videoen, eller for å markere bestemte ting – legg merke til, gjenta, oppmuntrende applauser e.l.
Det viktigste vil være lærerens stemme. Den bør være behagelig (f.eks. uten knirking), tydelig (uten at det blir unaturlig), en bør gjenta i ulike hastigheter, gjenta lydenhetene i mindre enheter, f.eks. stavelser og enkeltlyder. Gjerne bakfra, slik at man får mer fokus på form og ikke innhold. Læreren bør også variere stemmestyrke og måten vedkommende bruker stemmen for å illustrere ulikt humør o.l. Dette for å påvirke innlæreren emosjonelt.
Læreren bør gjerne bruke teateraktige elementer. Den beste undervisningen er når kropp og sjel er med og når man syns det er over for snart. Bruke variasjon i lydstyrke, tempo og stemmebruk. Forskjellige sinnsstemninger med overdrivelser – glede, sorg, sinne, overraskelse, redsel, hån, håp, irritasjon, sikkerhet, usikkerhet, interessert, uinteressert osv.
Innlærerne vil også bruke stemmen i stor grad – gjentakelse i kor og enkeltvis. Også tekster kan leses i kor.
Bruk av tekst
I undervisningen bør det være tekst hvor det som uttales er skrevet både med vanlig rettskriving og i fonetisk transkripsjon, dette kan forberedes i form av lysark. Transkribering er viktig for å framheve forskjeller i uttale og ortografi. Transkripsjonen bør være i IPA siden det er kjent for mange innlærere (brukes f.eks. mye i engelske og franske ordbøker og lærebøker) og er mindre forvirrende og upresis enn transkribering som bygger på norsk ortografi, slik det blir gjort i enkelte lærebøker. Det vil være hensiktsmessig å bruke fonetisk transkripsjon og ikke fonemisk, slik at innlærerne blir minnet om uttalenyanser også visuelt, f.eks. i kvalitetsforskjeller i lang og kort konsonant, markering av hard og bløt k og g. I hvilken grad man velger å fokusere på transkribering er avhengig av hva slags innlærergrupper man har, det er ikke meningen at det skal være noe som bare gjør det mer komplisert. Det kan også være lurt å presentere transkriberingstegn gradvis.
Bruk av farge
Metoden bruker også farge av tekst for å hjelpe på læringen av uttale av lyder og tonem og rytme. Noe liknende er også brukt i en annen metode for norsk uttaleundervisning, nemlig Lydfarge utarbeidet av Maaike Visser. Selv om Lydfarge-metoden deler prinsippet om å stimulere flere sanser i læringen, har den mer fokus på forholdet mellom uttale og skrift, og er tiltenkt alfabetiserings- og latiniseringskurs.
Bruk av bilder
Bilder og evt. videoklipp stimulerer det visuelle og emosjonelle og bør også brukes for at det ikke skal være så ensformig, og dermed bidra til variasjon. Bilder gjør det også lettere å lære nye ord. Det er lett å gjøre ved bruk av lysarkpresentasjoner.
Bruk av interaksjon
Uttaleundervisning vil i stor grad innebære at innlærerne repeterer og gjentar (drilløvelser som er viktige i en prosess som dreier seg om å automatisere muskelbevegelser), eller at man blir bedt om å sammenlikne lyder og legge merke til forskjeller. Likevel kan man med stort hell bruke semi-kommunikative oppgaver, hvor innlærerne stiller hverandre spørsmål etter tur, og da med fokus på uttale i spørsmål og svar. Dette kan være morsomme innslag i uttaleopplegget.
Bruk av gjenstander
Det å bruke berøring i språkundervisning er blant annet brukt for dyslektikere, men det kan svært gjerne brukes ellers også. Det kan brukes for eksempel for å lære fonetiske tegn – at man har utklipte tegn av ulikt materiale. Man kan forme melodi og rytme i plastilin (nei, det er ingen øvre aldersgrense for å bruke det), eller lage en skulptur til sin yndlingslyd. Det er enkelte gjenstander som med hell kan brukes i uttaleundervisningen, f.eks. speil for å kunne observere egen leppeposisjon eller papirlapp for å sjekke at man uttaler aspirerte lyder riktig. Lyden [y] kan vises ved å legge en blyant som holdes opp av overleppa eller sette en drue mellom leppene foran fortennene. Det er nyttig å kontrastere til [ʉ] som kan ha sugerør som gjenstand (passer bra at også lyden forekommer i ordet sugerør, slik som [y] i blyant). For å trene rytme egner trommer seg godt, og man kan også bruke hva man har tilgjengelig i rommet eller egen kropp som tromme. Det taktile stimuleres.
Andre metodiske elementer
Musikk kan brukes, gjennom f.eks. sanger. I sanger holdes vokallengden lenge – og for eksempel barnesangen Tre små kinesere er fin for å drille vokaler (tra sma kjanasara, trø smø kjønøsørø osv.). Gjennom sang oppnår man at man husker bedre i og med at flere sanser aktiveres samtidig og at det for mange innlærere er lystbetont og de har en positiv holdning følelsesmessig. For å lære uttale av enkeltord eller fraser, kan de også synges ut.
Lukt og smak er sanser som kanskje altfor sjelden blir brukt i klasseromsammenhenger selv om det er sanser som er viktige for oss mennesker, minner knyttet til lukt og smak er også noe som man husker veldig lenge. Det er selvfølgelig viktig å ta hensyn til eventuelle allergier i bruk av lukt og smak. I multisensorisk språkundervisning generelt kan en språktime på kjøkkenet med påfølgende måltid eller en tur i naturen være veldig stimulerende, sosialt – altså en ideell setting for læring, mens rent språklig kan man arbeide med ord og fraser knyttet til aktiviteten og stedet, ofte som man ikke finner i lærebøkene. Konkret til uttaleundervisning kan man la innlærne i grupper knytte visse lyder og smaker eller lukter sammen, hva er smaken av [y:] hva er lukten av [b] for eksempel.
Fysisk bevegelse er nyttig av flere årsaker, ikke bare for å lære gjennom bruk av kroppen, men også fordi aktiviteter som innebærer fysisk bevegelse gjør at man kan konsentrere seg lenger. Dramatiseringer som en del av uttaleundervisningen vil være engasjerende og stimulerende. Det å gå inn i en rolle vil for noen også kunne bidra til å overvinne den psykiske barrièren mange har men å uttale noe på et annet språk, at man føler man blir litt en annen person.
Andre metoder er lek, spill, dikt, diskusjon, analyse. Læreren forklarer hvordan noe uttales, hvor tunga skal være i munnen, hvor stor munnåpning det skal være og hvordan leppeformen skal være (munnvikene ut, rundet innovermunn, rundet utovermunn). Målrettet lytting er også en viktig del av opplegget.
Hvordan komme i gang?
Du behøver ikke å implementere alt med en gang. Men prøve ut og bli trygg i grep for grep. Du kan velge ut det som er mest aktuelt for dine innlærere tatt i betraktning deres morsmålsbakgrunn.
Hvis du vil lese mer om multi-sensorisk læring generelt, kan du lese mer om det her:
- Baines, Lawrence. (2008). A Teacher’s Guide to Multisensory Learning. Improving Literacy by Engaging the Senses. Alexandria: Association for Supervision & Curriculum Development. (elektronisk utgave)
Snorre Karkkonen Svensson kan være behjelpelig med spørsmål og kan også holde foredrag om den for lærere.