Oratastic▸Multisensorisk uttaleundervisning▸Norsk uttale▸Lydene▸ [h]

[h]

Beskrivelse av kroppstegnet

En håndbevegelse med fingerspissene fra den nedre delen av halsen og føres opp langs halsen. Dette er for å vise den friksjonsfrie uttalen av h-lyden som bare utpust med følgende vokals munnform.

Beskrivelse av lyden

Beskrivelse av IPA-tegnet

For enkelthets skyld bruker vi her [h] som tegn for lyden, men det ville nok være mer presist å bruke et tegn for ustemt vokal, avhengig av hvilken vokal som følger.

Sammenlikning

Den norske h-lyden likner på hvordan h blir uttalt på for eksempel finsk, tysk og engelsk. I mange andre språk, f.eks. latvisk, russisk og bulgarsk er den en mye kraftigere lyd med tydelig friksjon. I f.eks. fransk og italiensk finnes det ikke noen ekvivalent, og mange innlærere med disse morsmålene vil ikke uttale noe i posisjoner hvor det skal være [h].

Forhold til skriftbildet

<h>	h	han	¹hɑnː
<hj>	j	hjelpe	²jɛlpə
<hv>	ʋ	hvorfor	¹ʋʊɾfʊɾ

Noen ganger er h stum – foran v og j (og foran r i mannsnavnet Hroar), så vel som i enkelte fremmedord, f.eks. luthersk. I skrift forekommer <h> bare i begynnelsen av stavelser, bortsett fra en del grafemkombinasjoner i fremmedord hvor den ikke uttales som [h].

<ch>	k	chianti	k^jɪ¹ɑnːtɪ
	ʃ	cheddar	¹ʃɛdːɑɾ
	tʃ	chat	¹tʃætː

<sch>

schæfer

¹ʃeːfəɾ

<sh>

sheriff

¹ʃæɾːɪf

Tips

En måte å demonstrere lyden som innlærerne vil huske, er å leke hund og puste fort inn og ut, og variere med munnposisjonene knyttet til de ulike vokalene.

Lenker

Wikipediaartikkel om lyden.

h-lyden

[h]