Beskrivelse av kroppstegnet
Høyre hånd holdes opp og man beveger på fingetuppene.
Beskrivelse av lyden
[f] uttales ved at overtennene plasseres mot underleppa, og lufta slippes ut. Lyden er ustemt (dersom den stemmes blir det en [ʋ]). Det er en ustemt, labiodental frikativ.
Beskrivelse av IPA-tegnet
Det er en vanlig f-bokstav som brukes som IPA-tegn for denne lyden.
Sammenlikning
Denne lyden er vanlig og fins i mange språk. Innlærere med enkelte morsmålsbakgrunner bruker [f] istedenfor [ʋ] i slutten av ord, siden v-lyden blir ustemt i språk som f.eks. tysk og russisk.
Forhold til skriftbildet
[f] forekommer hvor det er <f> i skrift. Den lange versjonen av f-lyden, [fː] forekommer der det er er to f-er i skrift (f.eks. treffer [¹tʰɾɛfːɘɾ], offer [¹ɔfːɘɾ]) eller der det er kort vokal i trykktung stavelse og f-en er etterfulgt av en konsonant til (f.eks. (å) ofre [²ɔfːɾə], ofte [²ɔfːtə]). Også <v> blir noen ganger uttalt som [f]. Det er når den blir påvirket av en ustemt lyd som kommer etterpå (regressiv assimilasjon) som i ordet <grovt> [¹gʲɾoːft]. Her påvirker den ustemte t-en v-en, slik at den uttales ustemt, altså som en f.