Beskrivelse av kroppstegnet
Høyre hånd: fingre som springer raskt ut ved aspirasjon. Fingrene fungerer som en metafor på lufteksplosjonen som oppstår ved en aspirert lyd. Venstre hånd lager tegnet for p.
Beskrivelse av lyden
Aspirasjon betyr at det kommer et hørbart pust når man åpner opp for lukkingen. I norsk er det aspirasjonen som er den viktigste komponenten for å skille stemt og ustemt konsonant. For en nordmann vil en uaspirert p lett høres ut som en b. Derfor er det viktig å trene på aspirasjon.
Beskrivelse av IPA-tegnet
IPA-tegnet er bokstaven p, med en liten hevet h over. Tips: Hvis du skriver elektronisk kan det være lurt å bruke spesialtegnet for hevet h og ikke bare heve en h. Årsaken er at formateringen gjerne blir borte hvis du kopierer eller gjør noe med teksten.
Sammenlikning
Det er noe man har i germanske språk, f.eks. norsk, engelsk, tysk (nederlandsk, afrikaans og noen østerriske dialekter er unntak). Man har ikke aspirasjon i romanske, baltiske, slaviske og finskugriske språk. Sammenlikn hvordan man uttaler ordet pakke på norsk i forhold til f.eks. latvisk paka ‘pakke’ eller fransk Pâques ‘påske’. I noen norske dialekter, Jæren, Nord-Gudbrandsdalen (og f.eks. islandsk) har man noe som heter preaspirasjon. Det vil si at denne pustelyden kommer før lukkelyden: lapp [¹lɑʰpː].
Forhold til skriftbildet
Aspirert p er mest tydlig i trykktunge stavelser. Det forekommer også når p står i slutten av ord, men da er aspirasjonen noe svakere. Det er ikke aspirasjon etter <s>. Det gjør at barn som lærer å skrive på norsk gjerne skriver sbarke for sparke, siden det høres slik ut.
Tips
Et hjelpemiddel når man trener aspirasjon kan være å bruke lapper eller et papirark som man holder foran munnen. Det blir gjerne stor forskjell i utslaget, og man ser det visuelt om man får det til eller ikke. Man kan også bruke hånda, og da skal man føle et “vindpust” fra munnen når man gjør det riktig.
