Beskrivelse av kroppstegnet
Høyre hånd – pekefinger holdes vertikalt og tommel holdes horisontalt slik at det ser ut som en stor L.
Beskrivelse av lyden
Ofte kaller man [l] for “lys l” i motsetning til [ɫ] som kalles “mørk l”. Som oftest uttales [l] stemt. Den uttales ved at den øvre, fremre del av tungespissen presses mot
Beskrivelse av IPA-tegnet
IPA-tegnet for [l] er det samme som bokstaven l.
Sammenlikning
Denne l-lyden er den vanlige l-lyden i østlandsk og kan kalles lys l, i motsetning til mørk l som uttales etter a- og å-lyd (bakre vokaler). I Østfold-dialektene er det imidlertid ikke mørk l-lyd, og heller ikke i barne- og ungdomsspråk i andre deler av Østlandet. I andre språk bruker man bare den mørke l-en [ɫ], for eksempel i latvisk og amerikansk engelsk. For innlærere med slike morsmål er det ekstra viktig å trene på den lyse l-en, siden den brukes i de fleste posisjoner i østlandsk.
Forhold til skriftbildet
[l] forekommer der man har bokstaven <l> i skrift, og er den vanlige uttalen av denne bokstaven. Men i visse posisjoner uttales den ikke med [l] (lys l-lyd), men med [ɫ] (mørk l-lyd) – nemlig etter a-lyd og å-lyd, sammenlikn f.eks. hvordan l-en blir uttalt i: eller [¹ɛlːɘɾ] og alle [²ɑɫːə].