Her finner du forslag til ulike klasseromsaktiviteter som et ledd av multisensorisk uttaleundervisning. Du kan også tilpasse dem deltakernes nivå og behov. Om du har spørsmål, forslag eller ideer til/erfaringer med andre klasseromsaktiviteter, ta gjerne kontakt med Snorre Karkkonen Svensson.
- Bli kjent
- Bli kjent med språket
- Praktisk sorteringsoppgave
- Intonasjonsøvelse
- Spørsmålssamtale
- Bokstavrim
- Leppelesing
- Ordsortering
- Følelsesspill
- Lydbingo
- Hviskediktat
- Blå, grå eller grønn?
- Siste bokstav, første bokstav
- Like ord, ulike lyder
- Følelsestolk
- Finn gruppen din!
- En-frase teaterstykke
- Geitost!
- Kan du gjenta?
- Trommer
Innledende øvelse – bli kjent
Tid: 15-30 minutter.
Mål: Bli kjent med hverandre, skape trygghet og samtidig bli kjent med fonetisk lydskrift for lydene i norsk.
Metodiske elementer: fysisk bevegelse – talekor – lek – sosial samhandling.
Beskrivelse: Avhengig av hvor mange innlærere det er, får alle utdelt et tykt A4-ark hvor det er skrevet ut en lyd i fonetiske alfabet over hele siden. Disse arkene er i forskjellige farger (f.eks. etter stemt eller ustemt konsonant, bakre eller fremre, lang eller kort vokal, andre lydfenomener som aspirasjon, tonemer). I løpet av kurset kan dette være lyder som blir “deres” og som de kan identifisere seg med. Alle presenterer hverandre, hva de heter. De må uttale navnet på norsk måte altså med tonem og lydene som en nordmann ville uttalt det. Læreren forklarer at de godt ellers kan uttale navnet sitt som de vil. Navn er en viktig del av en persons identitet. Det kan lages ulike små elementer av lek, f.eks. at lyden sendes rundt og at alle må uttale den, at alle lyder som er fremre vokaler må gå til et sted osv.
Det kan også være en fin øvelse for bevissthet at alle med ark med en farge samles sammen og så får de diskutere seg i mellom hvorfor akkurat disse lydene har denne fargen, hva er det som er felles. Og så kan de tenke ut argumenter for hvorfor akkurat disse lydene er de beste i språket og kanskje lage et slagord for denne lydgruppa.
Innledende øvelse – bli kjent med språket
Tid: 20-30 minutter.
Mål: Bli kjent med lydbildet i språket, legge merke til særtrekk i målspråket. Dette passer spesielt godt for en av de første timene man lærer målspråket.
Metodiske elementer: lydopptak – diskusjon – analyse – tegning.
Beskrivelse: La innlærerne lytte til et lydklipp eller se et videoklipp med mennesker som snakker. Alle forsøker å tegne melodien til språket, hvordan det går oppover eller nedover. Etterpå sammenlikner man tegningene sine i grupper. Har de de samme oppfatningene av melodien i språket? La dem høre på opptaket en gang til, men denne gang skal de legge merke til spesielle lyder, eller andre lydfenomener, som lengde, tonemer, hastighet, rytme. Diskusjon i grupper og deretter diskusjon i plenum.
Praktisk sorteringsoppgave – enheter med én trykksterk stavelse
Tid: 15 minutter.
Mål: Målet med denne oppgava er todelt: dels at innlærerne blir bevisst på det at ett og samme rytmemønster med et bestemt tonem kan bestå av ett eller flere ord med ulike ordgrenser, dels er det en bevisstgjøring av uttalen av konkrete ord og uttrykk.
Metodiske elementer: samarbeid – kognitiv resonnering
Beskrivelse:
En gøyal oppgave knyttet til rytmemønstrene i norsk
Hva er målet? Målet med denne oppgava er todelt: dels at innlærerne blir bevisst på det at ett og samme rytmemønster med et bestemt tonem kan bestå av ett eller flere ord med ulike ordgrenser, dels er det en bevisstgjøring av uttalen av konkrete ord og uttrykk.
Hvem passer den for? Denne oppgava kan brukes på alle nivåer – fra A1 til C2 (og i treningen av lærere, selv om de har norsk som morsmål). Det man velger som ord og uttrykk bør imidlertid passe innlærernes nivå. Det kan med hell brukes ord og uttrykk fra det man holder på med eller har i lekse, slik kan oppgava brukes med jevnlige mellomrom.
Hva går det ut på? Dette er en oppgave i å sortere ulike ord og uttrykk etter ulike tonem- og rytmemønstre.
Hva skjer?- Før timen eller i en pause fester læreren store lapper som viser grafisk ulike tonemer og rytmemønstre. Det kan gjøres med en sirkel med 1 eller 2 og prikker for trykklette stavelser som plasseres i omtrentlig tonehøyde.
- Innlærerne (ca mellom 8 og 15 innlærere) deles inn i grupper, 2 til 3 i hver gruppe.
- Hver gruppe får delt ut lapper med forskjellige ord og uttrykk som passer de ulike rytmemønstrene. Det er viktig at de har forskjellige ord og uttrykk og at ulike rytmemønstre er representert, men det trenger ikke være helt presis fordeling i forhold til kategoriene. Lappene markeres med farge eller symbol for hver gruppe.
- I smågrupper diskuterer de hvilket tonem- og rytmemønster ordene og uttrykkene har, og så fester de lappene etter uttalemønstre på tavla eller veggen. Dette får de begrenset tid til, men god nok tid til at de får snakket og diskutert seg i mellom, kanskje 10 minutter, litt avhengig av hvor mange lapper hver gruppe får utdelt.
- Når tida er omme, setter innlærerne seg og læreren går igjennom kategori for kategori og sier om det er riktig eller ikke. Læreren kan også lese det opp høyt så alle kan gjenta og trene uttalen. Hvis det er feil, kan innlærere fra andre gruppene forsøke å plassere uttrykket riktig. Det kan også gjøres som en konkurranse, slik at de ulike gruppene får poeng etter antall riktig plasserte lapper.
Variasjon: Når man har arbeidet med dette en eller et par ganger, kan man gjerne arbeide med enheter som har flere trykktunge stavelser.
Eksempler på ord og uttrykk til lappene som skal sorteresHva læreren bruker bør tilpasses innlærernes nivå og hva dere holder på med i timene. Bruk gjerne noe som er morsomt eller dagsaktuelt. Husk at de får en blanding av ulike mønstre og tonemer. Tallet (1 eller 2) representerer den trykktunge stavelsen og samtidig tonemet, x-ene representerer trykklette stavelser, man kan gjerne bruke andre tegn, bare man er konsekvent.
x x 1 x- Kan du gjenta?
- Han er nordmann.
- litt utrolig
- Jeg har bursdag.
- Du må vente.
- Hva er klokka?
- Illiaden
- Hvorfor ikke!
- Kan jeg få melk?
- akupunktur
- Motivasjon
- Hva kommer nå?
- fra slutten av
- vokallengde
- Så flink du er!
- familie
- befolkningen
- gå videre
- Et øyeblikk!
- Jeg gleder meg!
- Når står du opp?
- kjærlighetssorg
- søppeldynga
- Hører du meg?
- Gruer du deg?
- er nok ikke
- har nok ikke
- åttitallet
- doktorgraden
Intonasjonsøvelse
Tid: 15 -30 minutter.
Mål: Bli oppmerksom på ulike intonasjoner, og trene det å kjenne igjen hva slags holdninger de formidler, uten nødvendigvis å forstå alt hva som sies.
Metodiske elementer: lytting – diskusjon
Beskrivelse: Innlærerne lytter til et opptak med flere personer i samtalen som er følelsesmessig engasjert. Først kan de lytte til samtalen for å høre etter hvor mange som deltar. Så kan de i et skjema eller på annen måte identifisere hvilke holdninger eller følelser som uttrykkes. Er det glede, sinne, usikkerhet, overlegenhet, utålmodighet, entusiasme, ironi, tvil, sarkasme, kjedsomhet etc. Etter det kan de høre på opptaket en gang til, og denne gang prøve å identifisere hva det er som gjør at man oppfatter holdningene eller følelesene: er det intonasjon, stemmebruk, rytme, hastighet, tonefall e.l.
(Ideen til denne aktiviteten er hentet fra: Levihn og Norman. (1997) Variation i sprogundervisningen. København: Gyldendal Uddannelse Sprogpædagogik, s. 89.)
Spørsmålssamtale
Tid: 15-20 minutter.
Mål: lære intonasjon i spørsmål.
Metodiske elementer: lek – spontan bruk av språket – improvisasjon.
Beskrivelse: Det blir valgt to innlærerne først som kommer foran klassen. Alle får en lapp med en situasjon / et sted (i butikken, i skogen, på fest osv.). Man må lage en samtale, men man kan kun bruke spørsmål.
Eksempel: Situasjon/sted: på bensinstasjon “Hvor mye bensin skal du kjøpe?” “Hvorfor tror du at jeg kjører bil?” “Bruker du kanskje sykkel?” ”Er det ikke sunt å sykle?” “Hva slags transportmiddel bruker du da i stedet for sykkelen?” “Jeg tar buss…”
Bokstavrim
Tid: 15-20 minutter.
Mål: Utvikle uttale av enkelte lyder- utvikling av ordforrådet.
Metodiske elementer: talekor – lek.
Beskrivelse: Hver gruppe kommer opp med en setning der det er fokus på en bestemt lyd / lyder. Etterpå uttaler alle grupper setningene i talekor. Først uttaler man setningene veldig langsomt, med trykk på hvert ord, så øker man tempoet. Tempoet blir stadig økt inntil gruppen begynner å uttale setningen feil, og det blir morsomt. Da prøver man på nytt med en annen setning fra en annen gruppe og begynner med langsomt tempo igjen.
Eksempel: Eksempel på setning med fokus på b-lyd – “Jeg ser en brun bygning som bryter sammen i en billedlig by under en bindende bryllupsseremoni”.
Leppelesing
Tid: 15-20 minutter.
Mål: utvikle klarere og mer artikulert uttale og bruk av ansiktsmuskler.
Metodiske elementer: lek – trening av viktige ansiktsmusklene til uttale.
Forberedelse (ca. 10 min): Lag flere ark med 5-7 setninger. Bruk gjerne flere ulike setningstyper for å øve på stigende og fallende intonasjon. F. eks. spørresetninger, fortellende setninger og imperativ.
Beskrivelse: alle får et ark med forskjellige setninger. En av elevene forsøker å si setningen enten kun ved å bruke én lyd (for eksempel, AAAA…AAAA…AAAAA), eller uten noen lyd, kun ved å bruke leppebevegelser, mens den andre må kjenne igjen hvilken setning som sies. Det er best om setningene er like lange, men krever forskjellige intonasjoner.
Eksempel:
Eksempel på setningene:
– Er du glad, du?
– Jeg er ikke så glad.
– Kom hit!
– Hvorfor er du glad?
– Du er veldig glad.
Ordsortering
Tid: 15-20 minutter.
Mål: lære tonemer på ordnivå.
Metodiske elementer: samarbeid – repetisjon av ordforråd – diskusjon – analyse.
Beskrivelse: Læreren eller en av innlærerne velger en bokstav (eller en lyd). I begynnelsen jobber man i plenum, og i løpet av 3 minutter kommer innlærere med opp så mange ord som mulig som begynner med denne bokstaven (eller lyden).. Ordene skrives på tavla. Så deles innlærerne i grupper, og hver gruppe sorterer ordene etter tonem. Etterpå følger diskusjon i plenum. Etter hvert kan ordvalget begrenses med ulike ordgrupper – f.eks. bare substantiv eller bare verb eller bare matvarer eller klær osv. Så kan samme aktiviteten brukes på mer avansert nivå.
Eksempel:
Bokstaven T.
Elev A: tango!
Elev B: tjene
Elev C: trykke
Elev A: trommel
Elev B: takk
Elev C: trenger
Elev A: tante
Elev B: tolk
Elev C: trettiende
Alle ordene blir skrevet på tavla og elevene – delt inn i grupper. Eksempel på hvordan gruppe 1 deler ordene inn i tonem 1 og tonem 2.
Gruppe 1:
Tango – tonem 1
tjene – tonem 2
trykke – tonem 1
trommel – tonem 1
takk – tonem 1
trenger – tonem 1
tante – tonem 1
tolk – tonem 1
trettiende – tonem 2
Følelsesspill
Tid: 2 minutter per tekst.
Mål: Lære forskjellige intonasjoner som viser følelser.
Metodiske elementer: interaksjon.
Forberedelse (ca. 5 – 15 min): Lag/Velg ut flere morsomme tekster/dialoger som elever kan lese opp. Skriv på hver tekst hvilken følelsesom skal brukes.
Beskrivelse: Læreren gir en kort morsom tekst/dialog til innlærere som inkluderer direkte tale, spørsmål og utropssetninger.
Hver innlærer får en lapp med en følelse/holdning (glad, sint, bekymret osv.) som de må bruke når de leser teksten. Etterpå diskuterer alle sammen om intonasjonen samsvarte med følelsen/holdningen.
Eksempel:
Emosjon: entusiasme, nysgjerrighet
Tekst:
Det var en mann som bodde i et lite hus ved sjøen. Mannen møtte naboen sin og sa:
– “Jan Olav, er det deg? Jeg trodde du reiste til USA.”
– “Hei hei, Hadim! Jeg var i USA, men jeg kom tilbake på mandag.”
– “Jaså! Hvordan gikk det?”
– “Huff, jeg spiste masse hamburgere og drakk cola. Det var helt sprøtt. Jeg skal aldri spise hamburgere igjen!”
Lydbingo
Tid: 10-15 minutter.
Mål: visualisere lyder – lære fonetisk alfabet – lære forskjeller mellom lydene.
Metodiske elementer: lytting – samhandling.
Forberedelse (ca. 15 min): Bestem lydene som du vil bruke. Velg ut en kort tekst/lytteoppgave som du skal lese opp/spille av til elevene. Lag et bingokort med 9 felt der du skriver lydene som skal øves inn. Det er best å velge lyder som skrives ganske likt (for eksempel, Kh , Kjh , Kj , K). I hvert av feltene skal det stå én lyd som feltet fylles ut med. OBS! Innlærere må bli kjente med lyder som står på kortet, samt læreren må forklare at fokus er på lyd og ikke på enkelte bokstaver!
Beskrivelse: Hver av elevene får et bingo-kort med forskjellige lyder. Klassen går sammen gjennom lydene som står på kortet, og det stresses at elevene skal fokusere seg på lydene, ikke enkelte bokstavene. Elevene lytter på en tekst to ganger og skriver ned ord som inkluderer lydene som står på kortet. Når alle er klare, diskuterer elevene ordene som ble skrevet ned på kort først med sidemannen. Så følger diskusjon i plenum.
Eksempel på kort:
Hviskediktat
Tid: 10 minutter.
Mål: utvikle artikulert uttale av ord.
Metodiske elementer: lek – lytting.
Forberedelse (ca. 10 min): Lag/Velg ut flere korte tekster som elever kan lese opp til hverandre.
Beskrivelse: Del elever i par. Hvert par får en tekst. En av elevene må hviske teksten – uttale den veldig stille, nesten uten lyd. Den andre må prøve å skrive ned det som er blitt sagt. Man må bruke sine ansiktsmuskler veldig aktivt for at det som er blitt sagt skal kunne forstås.
Etterpå sammenligner man opprinnelige teksten med teksten som sidemannen har skrevet ned.
Blå, grå eller grønn?
Tid: 15 minutter.
Mål: lære å gjenkjenne tonem.
Metodiske elementer: lytting – analyse – samhandling/samarbeid – tegning – diskusjon.
Forberedelse (ca. 15 min): Lag/Velg ut en kort tekst/lydfil som kan leses opp/spilles som lytteoppgave. Lag ark som har teksten to ganger. Ta med tusjer/fargeblyanter.
Beskrivelse: innlærere tar fargeblyanter i tre farger (blå, grå og grønn eller andre forskjellige farger som de har) og en tekst i to eksemplarer. Blå farge betegner tonem 1, grønn farge – tonem 2, grå farge – ingen tonem. Aktiviteten er delt inn i tre deler. Del 1: Først leser man teksten selv (på egen hånd eller i grupper) og stryker under ord og setningene ifølge tonem. Uten hjelpemidler og hjelp av læreren. Del 2: Nå tas det i bruk den andre varianten av teksten. Teksten spilles av eller leses høyt av læreren . Hver og en markerer på nytt ordene og setningene med fargen ifølge tonemet som de gjenkjenner. Del 3: Elevene deles inn i grupper/par og hver(t) gruppe/par sammenligner sine tekster (med og uten lytting) og diskuterer sammen forskjellen på variantene og hva de mener er riktige svar. Diskusjon i plenum.
Siste bokstav, første bokstav
Tid: 15 minutter.
Mål: utvikle evnen å gjenkjenne og skille mellom lydene og/eller bokstavene
Metodiske elementer: lytting – fysisk bevegelse – lek – repetisjon av ordforrådet.
Beskrivelse: Gruppen står i en sirkel. En person i gruppen velger ett ord, sier det høyt og kaster en ball (eller en annen gjenstand) til en annen innlærer. Neste innlærer skal si neste ord. Ordet må begynne med lyden som det forrige ordet sluttet med. Den som blander sammen lydene, går ut av sirkelen. Leken fortsettes ved at neste person fortsetter med ett nytt ord som har riktig lyd. OBS! Det må være samme lyd, ikke bokstav.
Eksempel:
Elev 1: “Snakke”
Elev 2: “Epikk”
Elev 3: “Kort”
Elev 4: “Trist”
Elev 5: “Tøy”
Elev 6: “
Like ord, ulike lyder
Tid: 15 minutter.
Mål: lære lydforskjeller mellom norsk og innlærernes morsmål.
Metodiske elementer: analyse – samarbeid – diskusjon.
Forberedelse (ca. 5 min): Finn avistekster eller andre tekster som gjerne inneholder uttalemessige “falske venner”.
Beskrivelse: Del klassen i grupper og del ut teksten gruppene skal jobbe med. Gruppene må finne og skrive ut ord som er like både i norsk og innlærernes morsmål. Man skal skrive ut så mange ord som mulig i løpet av fem minutter.
Diskusjon i grupper med fokus på lydene som er forskjellige fra morsmålet. Diskusjon i plenum.
Eksempel (latvisk-norsk):
Ķīna – Kina.
Dāma – dama
Buss – buss
Bauska – Bauska
Alternatīva – alternativ
Følelsestolk
Tid: 3 minutter.
Mål: lære forskjellige intonasjoner som er knyttet til emosjoner.
Metodiske elementer: rollespill – høytlesning.
Forberedelse (ca. 2 min): Skriv ulike følelser som elever skal bruke ved opplesningen av dialogene, på små lapper.
Beskrivelse: Innlærere deles i grupper på 4. Gruppen skriver en kort dialog om et gitt emne i løpet av 5 minutter. Når det er gjort, demonstrerer hele gruppen (alle fire innlærerne) dialogen til resten av klassen.
To av innlærerne leser dialogen opp med nøytral intonasjon. De to andre i gruppen er “tolker”. De gjør en “tolkning” av dialogen ved å bruke følelsensom de fikk fra læreren ved å dra ut en lapp.
Eksempel:
Elev A (nøytral intonasjon): Hei! Jeg heter Erik! Hvordan har du det?
Tolk A (veldig glad og entusiastisk intonasjon): Hei! Jeg heter Erik! Hvordan har du det?
Elev B (nøytral intonasjon): Hei! Jeg heter Emma! Jeg har det ganske bra. Liker du denne festen?
Tolk B: (kjedet og deprimert): Hei! Jeg heter Emma! Jeg har det ganske bra. Liker du denne festen?
Elev A (nøytral intonasjon): Ja, sikkert! Det er veldig mye moro og mange hyggelig folk her!
Tolk A (veldig glad og entusiastisk intonasjon): Ja, sikkert! Det er veldig mye moro og mange hyggelig folk her!
Elev B (nøytral intonasjon): Ja, folk er hyggelige. Men jeg liker ikke så høy musikk.
Tolk B: (kjedet og deprimert): Ja, folk er hyggelige. Men jeg liker ikke så høy musikk.
Inspirasjon fra Obamas “anger translator”
Finn gruppen din!
Tid: 15 minutter.
Mål: lære enkelte lyder og å dele folk i grupper for noen annen oppgave.
Metodiske elementer: fysisk bevegelse – lek – sosial samhandling.
Forberedelse (ca. 5 min): Skriv små lapper med enkelte lyder, for eksempel, åtte lapper med “æ”, åtte med “ø”, åtte med “tj” lyd osv.
Beskrivelse: Hver av innlærerne velger en lapp og får en lyd. For å finne gruppen sin må hver og en rope lyden sin høyt og finne andre som har samme lyd. Når alle har funnet hverandre og laget grupper, kan man fortsette med den egentlige oppgaven.
En-frase teaterstykke
Tid: 15 minutter.
Mål: lære å si samme setning i forskjellige kontekster og intonasjoner
Metodiske elementer: rollespill – improvisasjon – repetisjon av konkrete fraser.
Forberedelse (ca. 5 min): Skriv lapper med to setninger/fraser på hver. Forbered situasjoner der samtalene skal utspilles.
Beskrivelse: Del elevene i gruppen på tre. To i gruppa får en lapp som inneholder to setninger/fraser som de kan bruke i samtalen. Det er bare disse to de kan bruke i løpet av hele dialogen. Den tredje eleven kan si hva han/hun vil og har ansvar for å holde samtalen i gang. Gruppen for en situasjonsbeskrivelse (i butikken, i bryllup, hjemme osv.) og lager samtalen. Hvis gruppen har høyt språknivå og er ganske ekstrovert, kan de improvisere. Hvis nivået er lavere og/eller elever er introverte, kan gruppen forberede samtalen skriftlig og demonstrerer den etterpå.
Eksempel:
Situasjonsbeskrivelse: i klasserommet
Person B frase: Kom igjen! og Jeg kan ikke tro på det!
Person C frase: Det er interessant! og Er vi ferdige?
Dialogen:
Person A: Hei, hørte dere om hjemmelekser som vi måtte gjøre til i dag?
Person B: Kom igjen!
Person A: Ja, jeg vet, det er galt.
Person C: Det er interessant.
A: Nei, det er ikke interessant. Det var så mange hjemmelekser. Jeg klarte ikke å gjøre alle.
C: Det er interessant.
A: Nei, det var vel ikke interessant! Det var kjedelig. Se her, læreren kommer.
B: Kom igjen!
A: Ja, vi må sette oss nå. Timen begynner.
C: Det er interessant!
A: Litteratur er interessant, jeg er enig i det.
B: Kom igjen!
C: Det er interessant!
Inspirasjon fra improvisasjonsteater
Geitost!
Tid: 30 minutter.
Mål: utvikle uttale av lyder – lære ord med viss lyd.
Metodiske elementer: fysisk bevegelse – lek – repetisjon av bl.a. tall.
Beskrivelse: Før leken begynner, bestemmer man hvilken lyd som skal utøves. Så stiller man seg opp i en ring og teller fra en til tjueen en etter en. Innlæreren hvem sin tur er, velger retningen videre ved å klappe hendene sammen mot sidemannen til venstre eller sidemannen til høyre. Det viktigste er at tallrekka telles i riktig rekkefølge. Man kan for eksempel ikke si “en”, “to”, “tre”, “FEM”… eller tenke for lenge.
Eksempel:
Person A: en! (viser til høyre)
Person B: to! (viser til høyre)
Person C: tre! (viser til venstre, tilbake til personen B)
Person B: fire! (viser til høyre)
…
Slik teller man til 21. I stedet for tallet “21” roper man ut “Geiteost!”
Etter at man har telt til “21” første gang, erstatter man ett av tallene med et norsk ord som har lyd man på forhånd har valg ut. For eksempel, æ-lyd. Den som fikk rope ut “Geiteost!” (tallet “21”) har lov å velge et ord som inneholder denne lyden og som skal erstatte ett av tallene.
Person X: Jeg velger ordet “ÆRLIG” i stedet for tallet 16!
Da fortsetter man leken, men nå nevnes ikke lenger tallet “16”. I stedet sier man ordet “ÆRLIG”.
Person A: en! (viser til høyre)
Person B: to! (viser til høyre)
Person C: tre! (viser til venstre)
Person B: fire! (viser til høyre)
Fortsetter å telle…
Person H: femten! (viser til venstre)
Person G: ÆRLIG! (viser til venstre)
Person F: sytten! (viser til høyre)
…
Hvis man teller feil (f.eks. “tre”, “fire”, “SJU” – feil tall), eller sier tallet i stedet for ordet eller tvert om (f.eks. “femten!”, “SEKSTEN!” – feil, det burde være ordet “ærlig”), begynner man å telle på nytt fra begynnelsen. Innlærerne må telle til tallet 21 uten å gjøre noen feil.
Etter at man har telt til “21” igjen, erstatter man et annet tall med et nytt ord. For eksempel, tallet ”9” med ordet “BLÅBÆRSYLTETØY”. Man begynner leken på nytt. Nå må man si ordet “BLÅBÆRSYLTETØY” i stedet for tallet “9”, og ordet “ÆRLIG” i stedet for tallet “16”.
Denne oppgaven øver både på uttalen og hukommelsen. Man kan velge hva målet er – hvor mange tall må erstattes med ord før man er ferdig med leken. For eksempel kan gruppen sette et mål om å erstatte tolv tall med ord før de kan si at de har lekt ferdig.
Kan du gjenta?
Tid: 15 minutter.
Mål: Å lære tonemer.
Metodiske elementer: fysisk bevegelse – lek.
Beskrivelse: Alle står i en sirkel. Første person sier et ord eller en setning med en bestemt tonem som han/hun velger selv. Neste person må si en annen setning med samme tonem. Bruker man feil tonem, går man ut av sirkelen.
Eksempel:
Person A: Kan jeg hjelpe deg?
Person B: Kan jeg ringe deg?
Person C: Må jeg kjøpe det?
Person D:
Trommer
Tid: 15 minutter.
Mål: utvikle følelsen av setningsrytme.
Metodiske elementer: diskusjon – samarbeid.
Forberedelse (ca. 5 min): Lag lapper med fire setninger på hver av lappene. Setningene skal ha ulike rytmer.
Beskrivelse: Del elever i grupper. Hver gruppe får en lapp med fire setninger som har forskjellige rytmer. Gruppen skal bestemme sammen hva slags rytme hver av setningene har. De trommer på bordet med fingrene / hendene og eksperimenterer med rytmen. Når gruppen er enig om rytmen, demonstrerer de rytmen til resten av klassen. Diskusjon i plenum.