Morsmålet har en stor betydning i språklæring generelt og i uttaletilegnelse spesielt. Morsmålet og andre språk man har lært fungerer både som ressurs og som utfordring i uttalelæringa. Derfor er dette noe læreren bør ta i betraktning på to plan – dels ved å sette seg inn i uttalen av innlærernes morsmål, dels ved å få innlærerne selv til å reflektere over forskjellene og bli bevisste på uttaleforskjellene.
Ulike aspekter ved kontrastive uttalestudier med østlandsk som uttgangspunkt
- Vokalkvalitet. Her er det viktig ikke å glemme de mest frekvente vokalene i norsk a, e og i som gjerne fins, men som har en annen utttale enn i andre språk (det fins jo fire ulike e-lyder i østlandsk).
- Konsonantkvalitet. Også her er frekvensprinsippet viktig. Det er viktigere å fokusere på riktig uttale av l-lyden og r-lyden, enn for eksempel kj-lyden.
- Vokal- og konsonantkvantitet. Veldig ofte fokusereres det bare på vokalkvalitet, men det er også viktig å skille mellom lange og korte konsonanter for å bli forstått godt.
- Fonotaks. Fonotaks handler om hvilke lyder som kan stå ved siden av hverandre i stavelsene. Dette er et spesielt viktig i arbeidet med innlærere som har bakgrunn i språk som ikke har en så komplisert stavelsesstruktur som norsk, f.eks. sørøstasiatiske språk.
- Trykk og tonem. Riktig trykk og tonem bidrar i stor grad til forståelse og at uttalen blir oppfattes som god. Det fungerer i mange tilfeller som hjelp til å identifisere ordklasse og er en viktig del av arbeidet for en morsmålsnær uttale.
- Rytme. Norsk er et såkalt stress-timed språk, og arbeidet med rytme er et spesielt viktig aspekt for innlærere med syllable-timed språk.
- Setningsintonasjon. Setningsintonasjonen er ulik i ulike språk, og man kan bli misforstått både innholdsmessig og holdningsmessig ved bruk av feil intonasjon.
Ressurser
Her finner du liste over ressurser til forholdet mellom morsmål og språkinnlæring, kontrastive studier og mer.
Om fonetisk/fonologisk transfer:
- Jarvis, Scott; Pavlenko, Aneta. 2008. Crosslinguistic Influence in Language and Cognition. Routledge. (p. 62-72 about Phonological and orthographic transfer)
Generelle kontrastive studier:
- Lie, Svein. 1998. Kontrastiv grammatikk – med norsk i sentrum. Oslo: Novus forlag., s. 9-28 (FONOLOGI) (tilgjengelig gratis på Nasjonalbibliotekets hjemmesider for norske IP-adresser.)
- Liste over kontrastive studier med norsk (ikke alle handler om uttale.)
Kontrastive studier og ressurser for enkeltspråk:
Arabisk
Cecilie Knudsen har utarbeidet en sammenlikning mellom norsk og arabisk uttale spesielt med tanke på uttaleundervisning.
Bulgarsk
Bulgarsk skiller ikke mellom lang og kort vokal og derfor kan det være en utfordring innlærere med bulgarsk morsmålsbakgrunn, også med tanke på talerytme. Bulgarsk i og a-lyd er åpnere enn på norsk, og bulgarsk har ikke aspirasjon av konsonanter. Les mer om forskjeller i bulgarsk og norsk uttale her.
Kantonesisk
Marit Helene Kløve (født 1943) er blant dem som har arbeidet mest med andrespråksfonologi i Norge. Spesielt har hun arbeidet med kantoneseres tilegning av norsk. Masteroppgava hennes “HEISAN : en kontrastiv fonologisk analyse av norsk og kantonesisk med særlig vekt på CVC-ord” (1985) og doktorgradsavhandinga “Second language syllabification : elements of a prosodic theory based on the acquisition of Norwegian by Cantonese speakers” (1997) vier stavelsesstrukturen mye oppmerksomhet. Den sørkinesiske dialekten kantonesisk har verken v, r eller u-lyden i sitt lydsystem, og verken l eller s forekommer i en slutten av en stavelse. Heller ikke konsonantgrupper forekommer. Kløve arbeidet innen generativ fonologi som er en retning der man legger mer vekt på generelle prosesser og mindre på morsmålets rolle i språktilegnelsen.
Litauisk
Litauere som studerer norsk fokuserer ofte bare på uttalen av lydene som ikke eksisterer på litauisk, og bryr seg ikke så mye om lydene som har sine ekvivalenter i deres morsmål med tanke på at de er uttalt på den samme måten. Det fører til at innlærerne har en litauisk aksent når de snakker. Les mer om forskjeller i norsk og litauisk uttale her.
Polsk
Horbowicz, Paulina: How to be Norwegian in Talk. Denne undersøkelsen tar ikke for seg kontrastiv norsk-polsk uttale som sådan, men ser på muntlig kommunikasjon mellom polakker og nordmenn i arbeidslivet.
Biskup, Zofia (1988) Noen grunnleggende forskjeller mellom polsk og norsk. NOA – norsk som andrespråk nr. 6, s. 1-23. I denne artikkelen framhver forfatteren spesielt det at polsk har mer utstrakt bruk av konsontanter enn norsk. Når det gjelder vokaler skiller polsk seg fra norsk ved at nasalitet også er et distinktivt trekk i tillegg til artikulasjonsted og leppestilling, derimot er ikke lengde ett distinktivt trekk verken når det gjelder vokaler eller konsonanter, derfor er det et område som polske innlærere trenger å arbeide spesielt mye med.
Spansk
“Spansk aksent? En kontrastiv analyse av norsk og spansk fonologi” av Hannah Granaas Helmers (masteroppgave skrevet på spansk)
Hvordan påvirker spansk fonologi spansktalendes uttale av norsk? Gjennom en gjennomgang av norsk og spansk fonologi belyser oppgaven forskjellene mellom de to språkene. Det er transkribert oppgaver av spansktalende informanter som leser en norsk tekst og norske ord, og disse analyseres i oppgaven. Viktige forskjeller mellom norsk og spansk fonologi inkluderer distinksjonen mellom lange og korte vokaler på norsk, distinksjonen mellom b- og v-lyden, samt stavelsestrukturer. Flere av informantene har problemer med disse aspektene av norsk fonologi.
Masteroppgaven kan leses på spansk på Universitetet i Oslo sine nettsider.
