LITAUISK OG NORSK UTTALE - EN SAMMENLIKNING
Fem typiske trekk for litauisknorsk:
- A-lyden uttales for åpent
- Kort i-lyd uttales med tunga trukket tilbake
- Palatalisert uttale eller for bløt av konsonanter i forbindelse med fremre vokaler
- Tendens til å “uttale alle bokstaver” i konsonantkombinasjoner
- Språkrytmen er ofte mer stakkato, tempoet er mindre avhengig av antall trykklette stavelser mellom de trykktunge
Lyder
Litauisk har mange lyder: 11 vokaler og 45 konsonanter. Nesten alle konsonanter opptrer i par finnes i en hard og en myk variant (unntatt [j]). Uttalen påvirkes av vokalen som følger etter konsonanter: konsonanter uttales “hardt” foran bakre vokaler og “mykt” foran fremre.
Vokaler
De mest frekvente norske vokallydene finnes også på litauisk, men noen av ekvivalentene har en ganske annen uttale. Blant slike falske lyd-venner er det spesielt a-lydene og kort i-lyd som bør vies ekstra oppmerksomhet av litauiskspråklige da disse er frekvente og lett setter et preg på uttalen. A-lyden uttales åpnere og med tunga lenger fram enn på norsk. Kort i-lyd uttales på litauisk med tunga lenger bak enn på norsk.
På litauisk forekommer ikke de to schwa-lydene [ə] og [ɘ]. Litauiske innlærere kan ha en tendens til å uttale dem som [ɛ]. Lang e-lyd skrives som <ė> (e med prikk over) på litauisk, og uttales litt trangere men det påvirker oppfattet aksent mindre grad enn avvik uttalen av a-lydene og den korte i-lyden. Selv om litauisk ikke har noe eget grafem for æ-lydene, forekommer de likevel ganske ofte med en liknende uttale hvor det er
Vokaler som ikke finnes på litauisk er ø- lydene ([œ] og [øː]), u-lydene ([ʉ] og [ʉ:]) og y-lydene ([ʏ] og [yː]).
Litauisk har mange diftonger, og de har generelt ulik uttale avhengig av tonem og trykk.
Konsonanter
[ɾ] finnes ikke på litauisk og blir ofte uttalt som rulle-[r] av innlærere, artikulasjonsstedet er omtrent samme som den “bløte” (fremre) versjonen av litauisk r-lyd (som i ordet riba ‘grense’).
[h] uttales med friksjon på litauisk, og skiller seg derfor fra den norske h-lyden som kan beskrives som en ustemt versjon av følgende vokal.
[ç] finnes ikke på litauisk, men litauisk h-lyd før fremre vokal er forholdsvis nær i uttale som i ordet chemija ‘kjemi’.
Retrofleksene [ʈ], [ɳ] og [ɖ] finnes ikke på litauisk.
I slutten av ord kan konsonantene bare være harde, noe som gjør at det er spesielt viktig for litauiskspråklige å legge merke til uttalen av k og g i slutten av ord slik at den blir med “bløt” k- eller g-lyd.
Skrift og uttale
Litauisk skrives med det latinske alfabetet, med visse diakritiske tegn. Uttalen er mer ortofon når det gjelder konsonanter, og derfor kan innlærere ha en tendens til å “uttale alle bokstaver”.
I kombinasjoner med s- og sj-lyd og på følgende stemt konsonant har litauiskspråklige en tendens til å uttale s- og sj-lyden stemt som følge av regressiv assimilasjon. Legg også merke til at noen kognater har stemte lydkombinasjoner i litauisk hvor det er ustemt i norsk, f. eks. egzaminas ‘eksamen’.
På litauisk blir [ŋ] alltid fulgt av k- eller g-lyd, så litauiskspårklige må passe på å ikke uttale g etter [ŋ] (med unntak av visse sammensetninger og unntak som i tango).
Bokstaven
Bokstavkombinasjonene som uttales som diftonger har to uttaler avhengig av trykk og tonem. Bokstavkombinasjonen
Aspirasjon
Litauisk har ikke aspirasjon, og dette er noe litauiskspråklige ofte trenger å trene på.
Retroflekser
Retrofleksene [ʈ], [ɳ] og [ɖ] finnes ikke på litauisk, noe som gjør at bokstavkombinasjoner som
Kvantitet
Det er to vokallengder på litauisk: lang og kort. Viktig å legge merke til at tungeposisjonen kan variere mer mellom de lange og de korte vokalene på litauisk enn på norsk.
Lange konsonanter er ikke typisk for litauisk, og litauiskspråklige har ofte en tendens til å uttale lange konsonanter kort.
Trykk
Trykket kan falle på hvilken som helst stavelse, mange ord har trykk på nest-siste stavelsen. Oftest ligger trykket ikke lengre fram i ordet enn fire stavelser før slutten av ordet. Trykket kan komme an på bøyning i person av verb eller kasus i nomener. Det kan falle på ordstammen i én form, og på endelsen i en annen form av samme ordet.
Trykktunge stavelser har gjerne en høyere tone enn trykklette.
Rytme/isokroni
Selv om litauisk har elementer av trykkbasert rytme, er det vanlig at mange litauiskspråklige har en stakkato språkrytme når de snakker norsk.
Tonem
Trykksterke stavelser kan ha to ulike toner: fallende (akutt) eller stigende (sirkumfleks), og forskjell merkes bl.a. hvordan lydene blir uttalt i diftonger.
Setningsintonasjon
Setningsintonasjonen er generelt fallende og flatere enn på norsk.
Fonotaks
Litauisk har en komplisert stavelsesstruktur, og den norske fonotaksen pleier ikke å volde litauiskeinnlærere vansker. Litauisk har også konsonantgrupper i framlyd som ikke forekommer i norsk, som for eksempel <sr-> sriuba ‘suppe’.